Kvernes stavkirke er en stavkirke i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den er bygd av tre, og har plass til 200 personer. Kirken ble tidligere antatt å være fra 1300-tallet eller så sent som tiden rundt reformasjonen. Årringdatering av tømmeret i 2019 viser at den trolig ble reist først i 1630-årene, langt senere enn tidligere antatt. Den er dermed én av få stavkirker oppført etter reformasjonen i Norge. Tidligere kilder oppgir at den gjennomgikk en stor ombygging i 1633 og skipet ble antatt å være fra den opprinnelige middelalderske stavkirken. Kirken har i hovedsak preg av 1600-tallet og er stort sett uten moderniseringer på 1900-tallet.

Den ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1894 da at stedet fikk ny kirke like ved. Den nye kirken står 30 meter unna. Prestegården er rett på andre side av fylkesveien.

Kirken står på stedet Kvernes (tidligere Hverfness), dette navnet kommer av norrønt hverfa (å vende) som beskriver formen på neset som er den sørøstligste pynten på Averøya. Kirkestedet er nevnt første gang i Aslak Bolts jordebok fra omkring 1430. Det kan ha stått en tidligere kirke på stedet. Kirkestedet ligger høyt og fritt i flatt lende, og godt synlig for de som passerte ute på fjorden. Stedet er værhardt. Bygget er langt og rektangulært med unntak av små tilbygg. Utvending minner den lite om en stavkirke og ligner mer på en gammel låve. Den er kledd med liggende vestlandspanel og rødmalt med sorte lister.

Bygning Interiøret er preget av stilen etter reformasjonen. Veggene og himling er malt med dekorasjoner (bladranker) i 1600-talls stil. Dekorasjonene fremstiller scener fra Jesus liv. Skipet er 16 meter langt og 7,5 meter bredt, og det er en relativt stor stavkirke. Den bærende konstruksjonen består bare av veggenes grunnsviller, stolper og stavlegjer samt tverrbjelker mellom stavlegjene og utvendige skorder på tre sider. Konstruksjonen minner om grindbygg som har vært vanlig i uthus på Vestlandet i historisk tid.

Kor i samme bredde som skipet og sakristi på nordsiden er oppført i laftet tømmer. På sørsiden er det to innganger (en for koret og en for skipet) med et lite tilbygg hver (våpenhus). Ved skipets vestende er det dåpssakristi oppført i stavverk. Veggtilene er innfelt mellom 10 staver. Kvernes stavkirke er av møretypen kjennetegnet ved mellomstaver i veggene og ved at de i stedet for åpen takstol har takbjelker (ankerbjelker eller beter) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Denne konstruksjonen har fellestrekk med vestlandske grindbygg. En søyle midt i skipet antas å ha understøttet en takrytter satt opp i 1648, søylen har årstallet 1648 innskåret. Det er uvisst om kirken har hatt svalgang.

Kvernes stavkirke er i likhet med Rødven stavkirke avstivet med utvendige skorder (skråstivere) på langveggene og det er usikkert om disse er opprinnelige. Kirken har ingen innvendige skråbånd til å avstive veggene og ifølge Anders Bugge er de utvendige skordene eller strebebjelkene nødvendige for å støtte bygget. Bygget fikk trolig ny takrytter i 1810.

Rød eller Nesset stavkirke i Romsdal ble revet i 1885 og var trolig av samme form og størrelse. Kvernes stavkirke har inngang på sørsiden. I 1633 ble en funt, et dåpsrom, tilføyd i vest-enden i stavverk og lavere/smalere enn skipet. Takrytteren er antakelig fra 1810.

Interiør Alterskapet er senmiddelaldersk (trolig laget i Lübeck tidlig 1500-tall) og bekostet av sogneprest Hans Hagerup. Korskillet har Christian IVs monogram samt våpenskjold for kongelig befalingsmann Jacob Benzon og for biskop Eiler Hagerup. Prekestolen er utført i hollandsk stil omkring 1630-1640. Trefigurer på prekestolen antas å være fra slutten av 1600-tallet. Eiler Hagerup var sønn av sogneprest Hans Hagerup. En skipsmodell henger over midtgangen. Kirkeskipet (modellskip) har en vaiende Dannebrog.

Det er flat himling i kirkerommet og det er uklart om denne er opprinnelig. Kirken er rikt dekortert innvendig. I kirken henger en tavle med teksten:

Merket var prest Anders Erichsens (1576–1662) bumerke. Anders Erichsen var også sagbrukseier og blir tidvis også henvist til som både Anders Quernes og Anders Eriksen Kvernes. Ifølge Gerhard Schøning ble Rød/Nesset stavkirke i Romsdal dekorert innvendig i 1633 og samme håndverkere kan ha arbeidet på Kvernes. Historie Kvernes har tidligere vært antatt å være blant de yngste stavkirkene i landet. Den er av møretypen og var opprinnelig antatt reist på siste halvdel av 1300-tallet. Det laftede koret har vært antatt tilføyd til den antatt langt eldre stavbygde delen i 1633, og det ble tidligere antatt at det opprinnelige koret var smalere og at det ble utvidet i 1633. Våpenhus og kledning er fra 1600-tallet. Sakristiet er bygget etter 1661. Skipet har vært ansett som den eneste opprinnelige delen av stavkirken. Det er usikkert om kirken har hatt svalganger. Ifølge Lorentz Dietrichson var Rød/Nesset stavkirke (revet 1885) i Romsdal omtrent like stor og med lignende konstruksjon. Dietrichson nevner at Rød/Nesset hadde lignende utforming av veggstolpene som Rødven. Dietrichson fant ingen sikre holdepunkter for datering av Kvernes.

I desember 2019 ble det presentert nye resultater etter dendrokronologiske undersøkelser, etter analyser av treverket for å se hvilket år tømmeret ble hogd. Dette gjør at man nå antar at kirken ble reist omkring 1631–1633. En omstøpt kirkeklokke er datert 1536.

Det er usikkert hva den nye dateringen innebærer for tidligere antakelser om at inngangen ble flyttet fra skipets vestside til sørsiden. Inngangen kan blitt flyttet senere, eller den kan være opprinnelig. Alle kirkens deler er blitt bygd samtidig, noe som viser at tradisjonen med å bygge stavkirker har holdt seg lenger enn man tidligere var klar over. I 1776 ble kirken igjen ombygd, og enda en gang i 1810 med en takrytter.

I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den. I 1737 brant hovedbygningen på prestegården og arkivene der gikk tapt.

I 1893 ble det reist ny kirke på stedet og i 1894 like før den skulle rives ble stavkirken overtatt av Fortidsminneforeningen for 600 kroner. Søknad om å rive den gamle og bygge ny ble sendt stiftsdireksjonen i 1879. Det var bred enighet om å rive den gamle stavkirken. Da den nye var nesten ferdig våren 1893 vedtok sognestyrelsen å anbefale overfor myndighetene at Jakob Mork fikk tillatelse til å rive den gamle og disponere over materialene. I slutten av juli 1893 protesterte Fortidsminneforeningen i Trondheim mot rivingsplanen med begrunnelse at det var den siste rest på Nordmøre av «en tidligere meget utbredt og for Norge eiendommelig Bygningsskik». Prosten Brinchmann støttet da i et langt brev initiativet til å bevare stavkirken. Sognestyrelsen vedtok i mars 1894 å be om 600 kroner for å avstå stavkirken. Kjøpmann Herlof Herlofsen i Kristiansund hadde den våren samlet inn 600 kroner som var nødvendig for å innløse stavkirken. Deretter pågikk en brevveksling mellom sognepresten, prosten, stiftsdireksjonen i Trondheim, Fortidsminneforeningen og Kirkedepartementet helt til juni 1896 da saken var endelig avgjort. Klokkene ble overført til kirken oppført i 1893.

Bilder

Referanser Borgen, Linn Willets: Stave Church Architecture as Sacred Memory, PhD avhandling, Universitetet i Oslo, 2021.

Kvernes stavkirke: Stavkirken som skrev ny historie. Fortidsminneforeningen. Besøkt 2026-09-10

Litteratur

Eksterne lenker

Kvernes stavkirke. Fortidsminneforeningen Kvernes stavkirke. Stavkirke.info

Kategori:Stavkirker Kategori:Kirker i Averøy Kategori:Kulturminner i Averøy Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer Kategori:Arkitektur på 1300-tallet Kategori:Valgkirker i 1814 Kategori:Fredete byggverk i Møre og Romsdal Kategori:Rosemalte kirker