Grenada er en øystat i det østlige Karibia. Den består av hovedøya Granada og en rekke mindre øyer i Grenadinene. Landet har til sammen et areal på 344 km². Hovedstaden er St. George's. Grenada befinner seg nordvest for Trinidad og Tobago, nordøst for Venezuela og sørvest for Saint Vincent og Grenadinene.
Grenada ble uavhengig fra Storbritannia i 1974. I 1983 ble landet invadert av USA. I september 2004 ble Grenada rammet av den kraftige orkanen Ivan, som drepte 39 personer og gjorde flere tusen hjemløse. I løpet av juli 2005 kom orkanen Emily og gjorde enda mer skade.
Grenada har av og til blitt kalt «Krydderøya» på grunn av den store mengden krydder som blir dyrket her. Dette kommer også fram i flagget hvor symbolet på venstre side skal forestille en muskatplante. Muskat er et av de viktigste jordbruksproduktene på øya. Grenada var den syvende største produsenten av muskat i 2019.
Navn mini|Kart over Grenada Grenada er oppkalt etter kongeriket eller byen Granada,Room, Adrian: Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites, 2. utgave, Jefferson, North Carolina/London: McFarland & Company, 2013, s. 151.Everett-Heath, John: «Grenada», Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 191. det vil si det Spanske imperiet.
Karibindianerne kalte øya Camerhogne, Camáogne eller Camàhogne.Martin, John Angus: «Grenada (names)», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 101. Betydningen av karibenes navn på øya er ukjent. Da Kristoffer Columbus kom til øya i 1498 kalte han den Concepción, etter festdagen for den ubesmittede unnfangelse (spansk: Inmaculada Concepción). Mayo (Maxo) var et annet navn spanjolene benyttet de to første tiårene av 1500-tallet, men det ble ikke stående. Spanske sjøfolk foretrakk navnet Granada, som ble innarbeidet fra 1520-årene. Etter at franskmennene erobret øya i 1649, ble navneformen endret til Grenade. Britene endret så igjen formen til Grenada.
Grenada har gitt navn til Grenadinene, rekken av mindre øyene nordover til Saint Vincent. Spanjolene kalte småøyene diminutivt Los Granadillos, som ble til fransk og engelsk Grenadines. Blant folket på Grenadinene omtales hovedøya Grenada også som the mainland.
Naturgeografi mini|Grenadadue finnes kun på Grenada, er kritisk truet og står på IUCNs rødliste Landet består av øya Grenada og flere mindre øyer.
Øya Grenada består av fem vulkaner. Stratovulkanen Mount St. Catherine er den yngste av disse og landets høyeste punkt med 840 moh. Krateret på toppen er hesteskoformet. Det er ikke kjent utbrudd fra vulkanen i historisk tid, men det finnes varme kilder og fumaroler.«St. Catherine», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 23. juli 2014. Ved kysten av hovedøya finnes det noen mindre øyer, blant annet Glover Island og Calivigny Island i sør og Marquis Island i øst. Levera Island, Green Island og Sandy Island i nord er en del av Levera National Park.
De sørligste øyene i Grenadinene, med Carriacou, Petite Martinique, Ronde og omkring tretti småøyer,Martin, John Angus: «Grenada Grenadines», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 103–104. tilhører Grenada og kalles Grenada Grenadinene (engelsk: Grenada Grenadines). De øvrige øyene i Grenadinene tilhører nabostaten St. Vincent og Grenadinene i nord. De grenadiske Grenadinene er tørre med 89–104 mm nedbør om året og ferskvannforsyning er et problem. Øyene er delvis avskoget som følge av beite og hogst. Den fortsatt aktive undersjøiske vulkanen Kick 'em Jenny ligger nord for hovedøya og vest for Ronde.
Grenadadue finnes kun på Grenada. Med en populasjon på omkring 130 individer regnet Verdens naturvernunion i 2013 arten som kritisk truet.Leptotila wellsi (Grenada Dove), ICUN red list. Lest 23. juli 2014.
Demografi Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på .Total Population count by Parish 2011, Central Statistics Office.
Det har vært holdt folketellinger siden 1871, vanligvis med ti års mellomrom.National Census Report 2001, Grenada , CARICOM Secretariat, 2009, s. 1. Det ble ikke holdt folketelling på 1930-tallet. Landet opplevde stor befolkningsvekst de siste tiårene av 1800-tallet, men veksten avtok de første tiårene av 1900-tallet og var negativ mellom 1911 og 1921. Mellom 1946 og 1960 var det igjen betydelig befolkningsvekst, med en økning på 22,5 %. Mellom 1970 og 1991, da landet opplevde politiske ustabilitet, gikk folketallet også ned. Fra 1970 til 1981 gikk folketallet tilbake med 4,14 %, fulgt av en tilbakegang på 4,51 % fra 1981 til 1991. Deretter vokste folkemengden med 21,16 % fra 1991 til 2001.
Ved folketellingen i 2011 rapporterte 82,4 % av befolkningen at de var av afrikansk avstamning. 13,3 % rapporterte blandet bakgrunn og 2,2 % indisk avstamning. 0,2 % oppgav å tilhøre urfolket.Population and Housing Census 2011, Central Statistics Office, s. 7. Ved folketellingen i 2001 var 89,4 % av afrikansk avstamning, 8,2 % hadde blandet bakgrunn og 1,6 % hadde indisk bakgrunn, mens urfolk utgjorde 0,12 % av folketallet.National Census Report 2001, Grenada , CARICOM Secretariat, 2009, s. 10.
Språk Engelsk er standardspråk. Befolkningen taler kreolsk, der engelskbasert kreolsk er vidt utbredt, mens franskbasert kreolsk har begrenset utbredelse.«Grenada», i M. Paul Lewis, Gary F. Simons og Charles D. Fennig (red.): Ethnologue: Languages of the World, 7. utgave, Dallas, Texas: SIL International, 2014.
Religion
Folket er i hovedsak kristne. I 2011 var Den katolske kirke det største trossamfunnet, med 36 % av befolkningen.Population by Religion and Parish Census 2011, Central Statistics Office. 17,2 % var pinsevenner, 13,2 % sjuendedagsadventister og 8,5 % anglikanere. Andelen katolikker og anglikanere har gått ned, mens andelen sjuendedagsadventister og særlig pinsevenner har økt sammenliknet med folketellingen i 2001.
Andre kirke- og trossamfunn var også representert. 3,2 % oppga å være baptister, 2,4 % tilhørte Church of God, 1,9 % var evangelikanere og 1,6 % metodister. 1,2 % tilhørte rastafari og 1,2 % Jehovas vitner. 5,7 % rapporterte ingen religion, mens 1,3 % ikke oppga religiøs tilhørighet ved folketellingen i 2011.
Historie Før europeerne ankom, drev karibindianerne bort arawakindianerne og bosatte seg på Grenada. Columbus kom til Grenada i 1498 på sin tredje reise til den nye verden.
Delvis på grunn av karibene forble Grenada ukolonisert mer enn 100 år etter sin oppdagelse. Tidlig engelsk innsats for å innta øya mislyktes. I 1650 kjøpte et fransk kompani grunnlagt av kardinal Richelieu øya fra England og etablerte et lite nybyggersamfunn. Etter flere kamper med karibene hentet franskmennene forsterkninger fra Martinique og beseiret dem.
Grenada var en britisk koloni fram til 1974, da landet ble selvstendig. I 1979 grep New Jewel Movement makten i et statskupp og Maurice Bishop ble statsminister i spissen for People's Revolutionary Government. Etter intern strid tok et militærråd makten den 19. oktober 1983. Kuppmakerne henrettet statsminister Bishop. Seks dager senere ble øya invadert av USA og seks andre vestindiske land. De militære lederne ble hurtig tatt til fange. Det ble holdt frie valg året etter.
Politikk og forvaltning mini|Hovedstaden St. George's i året 2000 Grenada er et konstitusjonelt monarki med et politisk system organisert etter britisk modell.Martin, John Angus: «Parliament», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 184-185. Landets grunnlov trådte i kraft i februar 1974.Grenada Constitution of 1973, Georgetown University Political Database of the Americas.
Statsoverhode Grenada er et konstitusjonelt monarki med konge Charles III som statsoverhode. I det daglige er monarken representert ved generalguvernøren.«Grenada : Constitution and politics» , The Commonwealth. Lest 22. juli 2014.
Monarkens rolle er seremoniell. Alle monarkens oppgaver utføres i egenskap av Grenadas monark.«The Queen and Grenada» , offisielt nettsted for dronningens diamantjubileum. Ved et besøk i 1985 åpnet dronning Elizabeth II parlamentet«Royal visits», The Royal Household. Lest 22. juli 2014. og leste trontalen.Martin, John Angus: «Head of State», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 111.
Generalguvernøren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren, som også har makt til å tilrå avsettelsen av en generalguvernør om denne ikke har statsministerens tillit.Derek O'Brien: The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean, Oxford: Hart, 2014, s. 49.
Regjering Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter valg gir generalguvernøren regjeringsoppdraget til lederen for det største partiet i underhuset.
Regjeringen ledes av statsministeren. Regjeringsmedlemmene utpekes av statsministeren.
Parlament mini| New National Party vant alle setene ved parlamentsvalget i 2014
Parlamentet har to kamre, der underhuset har mer makt enn overhuset.
Underhuset Representantenes hus velges ved allmenne valg for perioder på fem år. Statsministeren kan skrive ut nyvalg når vedkommende måtte ønske.Martin, John Angus: «Elections», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 72. Det er universell stemmerett. Underhuset har 15 medlemmer. Underhusets president (speaker) kan velges blant husets medlemmer eller utenfra. Dersom det sistnevnte skjer, får underhuset 16 medlemmer og det er tradisjon for at dette skjer. Valgordningen er flertallsvalg i enmannskretser.Grenada Learn more, International Foundation for Electoral Systems.
Overhuset, Senatet, består av 13 oppnevnte medlemmer. Senatorene oppnevnes av generalguvernøren etter samråd med statsministeren og opposisjonslederen. Regjeringen oppnevner ti senatorer, opposisjonen tre. Valgperioden er fem år.
Partisystem mini|Tillman Thomas fra National Democratic Congress var statsminister 2008–2013 Fra 1950-tallet var politikken dominert av to partier, der Grenada United Labour Party (GULP) og Grenada National Party (GNP) kjempet mot hverandre om regjeringsmakten. På 1970-tallet kom New Jewel Movement til. Dette ble landets eneste lovlige parti etter kuppet i 1979.Martin, John Angus: «Political parties», i A–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 197-198.
Etter at flerpartidemokrati ble gjenopprettet etter invasjonen i 1983, konkurrerte fem til sju partier ved valgene. Fra slutten av 1990-årene har to partier har vært dominerende, New National Party (NNP) og National Democratic Congress (NDC).
I 1999 fikk NNP under ledelse av Keith Mitchell 62 % av stemmene og vant alle setene i underhuset. NNP beholdt regjeringsmakten til 2008 da NDC med partileder Tillman Thomas vant 51 % av stemmene og 11 av 15 seter, mot 48 % og fire seter for NNP. I 2013 vendte NNP og Mitchell tilbake til regjeringsmakten etter et valg der NNP fikk 59 % av stemmene og vant alle de 15 setene i underhuset. NDC fikk 41 % av stemmene, men ingen representanter.
Administrativ inndeling
mini|Hovedøya er inndelt i seks distrikter (parishes). Grenada er en enhetsstat uten kommunalt selvstyre,The local government system in Grenada , Commonwealth Local Government Forum. bortsett fra Carriacou og Petite Martinique, som grunnloven bestemmer skal ha kommunalt selvstyre.Jf. grunnlovens § 107: «There shall be a Council for Carriacou and Petit Martinique, which shall be the principal organ of local government in those islands.» Grenada Constitution of 1973, Georgetown University Political Database of the Americas.
Hovedøya er inndelt i sju distrikter (parishes). I tillegg kommer Carriacou og Petite Martinique, som av og til regnes som et sjuende parish.Grenada Drug Epidemiology Network (GRENDEN) Annual Report, 2012, Drug Control Secretariat, 2013, s. 7: «Overall, the country is divided into seven parishes, with Carriacou and Petit Martinique counted as one parish.» Carriacou og Petite Martinique omtales også som dependency.