Alfonso X (født 23. november 1221, død 4. april 1284) var konge av Castilla, León og Galicia fra 30. mai 1252 og til sin død i 1284. I løpet av det keiserlige valget i 1257 valgte en avvikende fraksjon ham til konge av romerne (latin: Rex Romanorum; tysk: Römisch-deutscher König) den 1. april. Han frasa seg sitt keiserlige krav i 1275, og da han gikk inn i en allianse med England i 1254 sa han også fra seg krav på Gascogne. Han ble kalt el Sabio eller o Sabio («den vise» eller «den lærde»), grunnet sine mangfoldige akademiske interesser.
Alfonso X utviklet det kosmopolitiske hoff som oppmuntret kunst, kultur og lærdom. Jøder, muslimer og kristne hadde framtredende roller i hans hoff. Som et resultat av hans oppmuntring til å oversette verker fra arabisk og latin til Castillas morsmål, kastiljansk (forløperen til dagens spansk),Español, spansk, kalles også castellano, kastiljansk, og utviklet seg i regionen Castilla. Den spanske forfatningen av 1978 benytter begrepet castellano for å definere det offisielle språket for hele den spanske staten, det i kontrast til las demás lenguas españolas, bokstavelig «resten av de spanske språkene». mange intellektuelle endringer skjedde, kanskje den mest kjente er oppmuntringen til å benytte kastiljansk som hovedspråk for høyere lærdom, vitenskap og lov.
Alfonso var også en framtredende forfatter av galisisk-portugisisk poesi (tidvis kalt for trovadorismo i Portugal og trobadorismo i Galicia), slik som Cantigas de Santa Maria («Sanger om Jomfru Maria»), og som er like bemerkelsesverdig for deres musikalske notasjon som for deres litterære fortreffelighet. Alfonsos vitenskapelige interesser — han er tidvis kalt for el Astrólogo, «astrologen» — fikk ham til støtte opprettelsen av de alfonsinske tabeller, og krateret Alphonsus på Månen er navngitt etter ham. Som lovgiver introduserte han den første lovverket på morsmålet i Spania, Siete Partidas, med den hensikt å etablere en felles sett av normgivende regler for kongedømmet. Han opprettet Mesta, det vil si Honrado Concejo de la Mesta på spansk,Ordet Mesta kommer fra latinske animalia mixta («blandete dyr»), en henvisning til de ulike eierskapet til tamdyr blant adelen og kirken. og var en sammenslutning av sauebønder på slettene.
Han degraderte myntvalutaen for å finansiere sitt krav på den tyske krone. Han utkjempet en vellykket krig med Portugal, og en mindre vellykket krig med emiratet Granada. Mot slutten av sitt styre var han oppslukt i en borgerkrig med sin eldste overlevende sønn, den framtidige Sancho IV av Castilla, som kom til fortsette også etter hans død.
Liv og virke thumb|Alfonso X som dommer, fra hans Libro de los Dados,The Book of Chess, Dice and Board Games. fullført ca. 1280. Første år Alfonso var født i Toledo som den eldste sønnen til Ferdinand III av Castilla og Elisabet av Schwaben (omdøpt til Beatrice). Hans mor var en tysk prinsesse fra huset Hohenstaufen og kusine på farssiden til den tysk-romerske keiser Fredrik II. Hun var fjerde datter til Filip, hertug av Schwaben og konge av Tyskland.«Alfonso X 'the Wise'. King of Castile» Lite er kjent om Alfonsos oppvekst, men antagelig vokste han opp i Toledo. I de første ni årene av sitt liv var han den eneste tronarvingen til Castilla inntil hans far etterfulgte sin egen far, Alfonso IX av León, og forente kongedømmene Castilla og León. Han begynte sin karriere som soldat under sin fars kommando da han var kun seksten år gammel.
Etter at franske Theobald (Thibaut) ble valgt til konge av Navarra i 1234, forsøkte hans far å opprette en allianse og dynastisk forbindelse ved å gifte Alfonso med Theobalds datter Blanka av Navarra, men uten å lyktes. Derimot hadde Alfonso på egen hånd en romantisk forbindelse med Sofia Mayor Guillén de Guzmán, som fødte ham en datter i 1242, Beatrice. Sofia kom fra en aristokratisk familie ved hoffet, og han giftet seg med henne i 1240, men ekteskapet ble senere annullert og deres datter erklært illegitim.Valdeón Baruque, Julio (2003): Alfonso X: la forja de la España moderna. Madrid: Ediciones Temas de Hoy, S.A. ISBN 84-8460-277-X.Salazar y Acha, Jaime de (1989): «Los descendientes del conde Ero Fernández, fundador de Monasterio de Santa María de Ferreira de Pallares» i: El Museo de Pontevedra (43). ISSN 0210-7791, s. 67–86 I 1255 ga Alfonso henne landområder i La Alcarria og med hans hjelp opprettet hun et kloster. Deres datter ble siden gift med Afonso III av Portugal.Martín Prieto, Pablo (Januar–juni 2005): «La fundación del monasterio de Santa Clara de Alcocer (1252-1260)» i: Hispania Sacra (Madrid) LVII (115): 227–241. OCLC 844065330
I samme periode erobret han flere muslimske skanser i Al-Andalus sammen med sin far, blant dem Murcia, Alicante og Cádiz. I 1249 giftet Alfonso seg med Violante av Aragón, datter av Jakob I av Aragón og Yolanda av Ungarn, skjønt de var trolovet allerede i 1246.«Violant of Aragon», Findagrave
Styre thumb|Statue av Alfonso el Sabio i Madrid av José Alcoverro (1892). Alfonso etterfulgte sin far som konge av Castilla og León i 1252. Det kongerike han arvet var et fjellrikt innland, langt fra de internasjonale maritime handelsveiene langs det urbaniserte Middelhavet, utestengt fra havet, unntatt ved Biscayabukten i nord, føydalt og tilbakestående sammenlignet med samtidige land lenger nord, men rikt på krøtter og sauer.Burns, Robert I. (1990): «Chapter One: Stupor Mundi: Alfonso X of Castile, the Learned» i: Burns, Robert I.: Alfonso X the Learned of Castile and His Thirteenth-Century Renaissance, The Library of Iberian Resources Online
Det påfølgende året invaderte han Portugal og erobret regionen Algarve. Kong Afonso III av Portugal måtte overgi seg, men klarte å oppnå en avtale hvor han gikk med på å gifte seg med Alfonso Xs datter Beatrice av Castilla og hvor det land som ble erobret skulle bli gitt tilbake til deres mannlig arving ved dennes sjuårsdag. Bryllupet ble feiret i 1253.García Fernández, Manuel (1999): «La política internacional de Portugal y Castilla en el contexto peninsular del Tratado de Alcañices (1267-1297). Relaciones diplomáticas y dinásticas» (PDF) i: Work da Faculdade de Letras, Serie Historia, Universidade de Porto XV: 901–943. OCLC 632487275, s. 908. Da de muslimske mudéjarene gjorde opprør i 1264 søkte Alfonso hjelp hos sin portugisiske svigersønn, og ga makten over Algarve tilbake i bytte for femti riddere. Etter at mudéjarene var slått tilbake gikk han i 1267 med på å avstå Algarve. Han fortsatte dog å kalle seg for «konge av Algarve», men det kan reflektere en konservativ praksis framfor å opprettholde gammelt krav på området. I det lange løp oppnådde han en verdifull allianse langs den vestlige grensen.O'Callaghan, Joseph F.: «Chapter Two: Image and Reality: The King Creates His Kingdom» i: Burns, Robert I.: Alfonso X the Learned of Castile and His Thirteenth-Century Renaissance, The Library of Iberian Resources Online
I 1254 signerte Alfonso X en avtale om allianse med Henrik III, konge av England og hertug av Aquitaine, og støttet ham i hans krig mot Ludvig IX av Frankrike. Det samme året ble Alfonsos halvsøster, Eleonore av Castilla gift med Henriks tronarving, hans sønn Edvard I. Med denne dynastiske forbindelsen avsto Alfonso også samtidig for all tid alle krav på hertugdømmet Gascogne som Castilla hadde vært en pretendent til siden ekteskapet mellom Alfonso VIII av Castilla og Leonora av England. For sin del lovte Henrik III å gi støtte til Castilla i en påtenkt invasjon av Nord-Afrika. Alfonso hadde antagelig aldri tenkt å ta Gascogne i besittelse, men fant alliansen med den engelske kongen som potensielt meget nyttig. I det lange løp viste Henriks løfter å være verdiløse, og Alfonso fikk aldri annet enn velvilje fra sin engelske svigersønn Edvard I. Invasjonen av Nord-Afrika ble heller aldri en realitet.
Keiserlig valg thumb|Kong Alfonso X, fra Libro de retratos de los Reyes, 1594. Da Vilhelm II av Holland døde i 1256 ga det Alfonso et krav på hans trone via hans mor, datter av Filip av Schwaben. Alfonsos valg som konge av romerne (latin: Romanorum Rex). Det var en kongetittel benyttet siden keiser Henrik II av Det tysk-romerske rike (1014–1024) av de tyske kongene etter å ha blitt valgt av de tyske fyrstene. Tittelen var også et krav på å bli tysk-romersk keiser som i middelalderen hadde et religiøst aspekt og var avhengig av å bli kronet av paven. Valget av Alfonso av de tyske kurfyrstene forledet ham inn i kompliserte intriger som involverte omfattende utgifter til bestikkelser. Alfonso reiste aldri til Tyskland, og hans allianse med den italienske og ghibellinske føydalherre Ezzelino III da Romano fratok ham den lovte støtten fra pave Alexander IV. Paven og Ludvig IX av Frankrike hadde i utgangspunktet favorisert Alfonso, men ble til sist overtalt av de mektige slektningene til Eleanor av Provence, svigerinne til motkandidaten Richard av Cornwall, til heller å velge sistnevnte. Richard fikk i 1256 fire av sju stemmer fra kurfyrstene. For dette resultatet måtte Richard bestikke dem, noe som kom til den store kostnaden på 28 000 mark. Richard reiste til Tyskland og ble kronet i Aachen den 27. mai 1257 som konge av romerne av erkebiskopen av Köln.Goldstone, Nancy (2008): Four Queens; The Provençal Sisters who ruled Europe. Pinguin Books, London, s. 213.
For å skaffe seg penger til sine bestikkelser måtte Alfonso degradere myntvalutaen i sitt rike, og forsøke deretter å unngå en generell prisøkning ved en egenrådig tariff som i praksis drev gode penger ut av sirkulasjon. Den lille handelen som eksisterte i hans rike og besittelser ble ruinert, og borgerne i byene og bøndene i de rurale områdene ble dypt fornærmet og opphisset. Hans adelsmenn, som han forsøkte å underkaste ved sporadiske voldshandlinger, gjorde opprør mot ham i 1272. Forsoning ble kjøpt av Alfonsos sønn Ferdinand de la Cerda i 1273. Hans privilegier som ble gitt til Mesta i 1273 og 1278 hadde åpenbart til hensikt å skape rettstvist mellom bønder og byborgere og andre under kongelig kontroll. Antagelig også for å skaffe seg midler fra saueindustrien ved å mer effektivt kunne skattelegge buskapen.
Da Richard av Cornwall døde i 1272 valgte de tyske kurfyrstene Rudolf I av Habsburg i 1273 som ny konge. Alfonso, som aldri hadde tatt kronen, ble erklært avsatt av pave Gregor X. I 1275 gjorde Alfonso et nytt forsøk og forsøkte å få til et møte med den keiserlige vikar i Italia, marki Vilhelm VII av Montferrat (som hadde etterfulgt Ezzelino) og hans ghibellinske allierte i Piemonte og Lombardia for å feire seieren mot guelferen Karl I av Anjou og bli kronet i Lombardia. Han ble imidlertid stagget i sine keiserlige ambisjoner i Provence av paven, som etter lange forhandlinger, skaffet Alfonsos muntlige bekreftelse på at han oppga tittelen konge av romerne.
Borgerkrig thumb|Alfonso X den kloke tar havet i besittelse etter erobringen av Cádiz. Maleri av Matías Moreno, 1866. Gjennom hele sitt styre ble Alfonso utfordret av adelen, særskilt familiene ledet av Nuño González de Lara, Diego López de Haro og Esteban Fernández de Castro, alle var framstående soldater og medvirkende i å opprettholde Castillas militære styrke i grenseområdene og krigssonene.